Genderchallenge

En person berättar att hennes 11-årings skola vill att hon låter sonen ”byta kön”, han säger ju att han ÄR en flicka. På ”Fråga Doktorn” i svensk tv presenterar man 10-åringen som bytt namn, pronomen och frisyr och säger att ”nu är Max en pojke” (och den lilla biologiska flickan går runt och väntar på sina pubertetsblockerare för att slippa få bröst, inget sägs om vad hon i övrigt ”slipper” t ex en normal utveckling av hjärnan..) Det här låter rent galet i mina öron. Vuxenvärlden tänker sjukt, i fastlåsta roller, inte barnen från början. Vi lär dem. Jag har arbetat som förskollärare, är nybliven pensionär. Jag har vid flera tillfällen mött ”ovanliga” barn i 4-6 årsåldern. Någon har frågat eller påstått att de ”är” motsatt kön. Jag har sagt att flickor har ”snippa” och pojkar ”snopp”. Men att ALLA själv väljer vad och vem man helst leker med och vilka frisyrer man gillar. Jag sa ibland att det var ”förr i tiden” som flickor och pojkar skulle vara på ett visst sätt som vuxna b

I am so thankful for finding you, it really helps a lot - to find the resources that help me to understand what's going on and to see the broader picture, to learn from experiences of parents in similar situation, and last but not least - to realize that I am not a crazy, narrow-minded, selfish mother, but exactly the opposite. When my daughter told me, 3 months ago, that she was transgender, that she hates her body and wants mastectomy, my whole world crashed down. I had a nervous breakdown and it's my husband, who remain stable and long-term optimistic, saved me. After that, I have started my "research" - I was on internet 20 hours a day, and what I have learned saved my mind and helped me not to go mad, I swear. I understood that it was not like homosexuality: if someone says he/she likes the same sex, that’s it! - but something completely different. So, it helped me to separate LGB from T, and to understand what and how is trans lobby doing to us. Wh

Som foreldre til en ungdom med kjønnsdysfori har vi opparbeidet oss en alvorlig og dyptgripende usikkerhet omkring vårt barns helse og den (manglende) behandling som tilbys. Til tross for at barnet ikke viste tegn til å være trans i oppveksten, har BUP utelukkende valgt å jobbe ut ifra teorien om at barnet er «født i feil kropp». BUP ville henvise til Rikshospitalet, og i mellomtiden ble vi oppfordret til å få hjelp fra Helsestasjon for ungdom på Grünerløkka. Siden ventetiden på Rikshospitalet er lang, setter Helsestasjon for ungdom i gang hormonbehandling allerede på helsestasjonen. Vi blir fortalt, og leser i mediene at barn har større risiko for å ta sitt liv, dersom de ikke får støtte på ideen «født i feil kropp». Ingen av de «profesjonelle» viser tegn til å stoppe opp og se etter underliggende årsaker tilkjønnsdysfori. Ingen sier noe om at dette kan være en fase, at det er vanlig å føle ubehag med egen kropp i puberteten, og at det kan være lurt å vente litt. Ingen

Når en du er glad i, som du trodde du kjente, plutselig sier at han eller hun vil bytte kjønn, er det helt naturlig å reagere med redsel og skepsis. Sunn skepsis.  Det er ikke fordomsfullt, det er ikke fiendtlig, det er omsorg. Det er kritisk tenkning. Det er tegn på behov for å beskytte.  Kjønnsbekreftende behandling er riskabelt, man vet ingenting om langtidseffektene. Det man imidlertid vet, er at barn og unge som hevder de er "født i feil kropp"  nesten alltid vokser det av seg . Samfunnet vårt har forandret seg mye. Kjønnsrollene er blitt smalere, kroppspresset er større. Vi skal ikke glemme biologien vår, vi er underlagt vårt biologiske kjønn, våre kropper er våre egne, og de er ikke feil.  Vi behøver likevel ikke være underlagt kjønnsrollene. Hvis vi utvider kjønnsroller, lar barn og unge få utfolde seg med klær, hår, sminke og interesser uavhengig av kjønn, så snakker vi ekte frigjøring.